Sebacinsyre er en lang-kjedet alifatisk dikarboksylsyre med relativt lav vannløselighet; bare en liten mengde løses opp ved romtemperatur. Selv om dens molekylære struktur inneholder to polare karboksylgrupper, er den lange mellomliggende metylenkjeden sterkt hydrofob, noe som resulterer i generell lav vannløselighet. Når temperaturen stiger, intensiveres molekylær bevegelse og krystallstrukturen brytes gradvis ned, noe som fører til økt løselighet i vann.
Sebacinsyre viser varierende løselighetskarakteristikker på tvers av forskjellige organiske løsningsmidler. Det viser generelt en viss løselighet i polare organiske løsningsmidler som etanol, men har lav løselighet i visse ikke-polare løsningsmidler. I praktiske eksperimenter, når man introduserer sebacinsyre i et reaksjonssystem, bør metoden for oppløsning velges basert på reaksjonstemperaturen og løsningsmiddelegenskapene. For polymerisasjonsreaksjoner som krever varme, smelter sebacinsyre gradvis og blandes med andre reaktanter når temperaturen stiger; følgelig har løseligheten en relativt liten innvirkning på polykondensasjonssystemer med høy-temperatur.
Løseligheten til sebacinsyre er nært knyttet til dens molekylære struktur og temperatur, og krever justeringer basert på spesifikke reaksjonsbetingelser i praktiske anvendelser. Ved fremstilling av polyester- eller polyuretanmaterialer, hvis en løsningsbasert-reaksjon brukes, må et løsningsmiddel som er i stand til å fullstendig oppløse talgsyre velges for å sikre jevn blanding av råmaterialer og lette reaksjonen; omvendt, hvis en smeltepolykondensasjonsprosess brukes, brukes oppvarming typisk for å smelte sebacinsyren slik at den kan delta i reaksjonen. Derfor er oppløsnings- og smelteegenskapene til sebacinsyre faktorer som må vurderes under prosessdesign og eksperimentelle operasjoner.